tirsdag 28. februar 2012

I Love you but I don't know what to say

Det falt ikke i god jord hos meg første gang jeg hørte at Ryan Adams var sammen med Mandy Moore. Jeg var ikke sjalu (ok da, litt sjalu), men siden jeg har funnet drømmemannen er det ikke et alternativ å bli sammen med Ryan (ja, jeg hadde hatt sjans hos ham!!!). Det jeg fryktet mest var at han skulle miste inspirasjonen sin. En Ryan med kjærlighetssorg er en Ryan som skriver nydelige låter. En Ryan som har funnet lykken med en popprinsesse er muligens en Ryan som lager dårlig musikk. Heldigvis tok jeg feil, det beviste han med "Ashes and Fire".



Jeg var uansett skeptisk, kan virkelig en så dyp og dyktig mann som Ryan falle for en så kommserisell artist/skuespiller som Mandy er? Hva snakker de om? Tvinger hun ham til å høre på musikken sin? Har han sett filmene hennes? (må innrømme at jeg liker "A walk to remember" og gråter hver gang jeg ser den!). Etter å ha grublet over forholdet deres vel og lenge slo det meg hvor utrolig romantisk det egentlig er! Litt Romeo og Julie. To personer fra to forskjellige verdener blir sammen, på tross av alt som skiller dem. At Ryan kan elske denne dama til tross for at hun lager musikk som dette:


Da må det jo være ekte kjærlighet!

Jeg liker å tenke at kjæresten min hadde støttet meg og vært stolt av meg uansett hva jeg gjorde. Hvis jeg en dag fant ut at jeg skulle melde meg på Idol så håper jeg at han hadde stått fremst og jublet til tross for at det er noe av det verste han vet. Eller hvis jeg fant ut at jeg ville lage et trancealbum så håper jeg han hadde blitt med meg i studio som moralsk støtte. Disse tingene vil aldri skje da jeg ikke er musiker, men det er tanken som teller!

Defor velger jeg å gi dem min velsignelse og hedre dem med en bildemontasje (som for det meste er tatt av paparatzzifotografer)





Regner med denne låta er skrevet til hans kone:







De er jo ganske søte sammen!





Elsker kommentaren til Ryan på 0:29

Det er for øvrig utrolig koselig å følge dem på twitter.
I dag leste jeg dette fra Ryan: "@TheMandyMoore Missin u big-time Boo. If I were a cold I would wanna be in your face too. Nite"

Og tidligere i uken skrev hun dette: "The only good thing about being sick and awake at 430am is chatting w @TheRyanAdams right before he goes on stage in Australia. #bootocolds"

Nå synes du kanskje jeg er litt for opptatt av dem. Og ja, kanskje jeg er det. Men det er bare fordi Ryan betyr så utrolig mye for meg og jeg ønsker ham alt godt. Ses i mai!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar