Damn, Ryan

I går natt hadde jeg en vidunderlig drøm. Jeg drømte at jeg var på en skikkelig intimkonsert med Ryan Adams. Inne på en liten kafé. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke pengebok med og jeg hadde på meg joggebukse. Det eneste jeg kunne drikke var solo (sikkert fordi jeg ikke hadde leg, uten at dette kom klart fram i drømmen). Siden Ryan er på vannvogna var det jo heller ikke så unaturlig at han kom og satte seg ved siden av meg mellom settene. Det kribler enda i magen. Jeg husker ikke hva han sa til meg, men jeg tror ikke jeg klarte å svare noe tilbake. Etter andre settet kom han tilbake og satt seg. Da var Tore der også, og da sa jeg til Tore noe i den dur: "åh, jeg liker "Damn, Sam" så godt. Ryan fikk et lurt smil og gikk opp på "scenen" igjen. Så spilte han "Damn, Sam(I love a woman that rains)". Åh, hvis ikke den jævla vekkerklokka hadde ringt hadde jeg sikkert fått et par låter til. What a man! Jeg har aldri vært så glad i et menneske jeg ikke kjenner før.



Jeg prøvde å analysere drømmen og kom enkelt og greit frem til at jeg liker Ryan og at jeg skulle ønska han spilte "Damn, Sam" på konserten. Jeg gikk over setlistene på konsertene før og etter den i Oslo, og han spilte den på alle! Nå skal det sies at jeg hadde ønsket 10 nye låter for hver ønskelåt han faktisk spilte, men akkurat DEN låta hadde jeg virkelig satt pris på. Også "Firecracker", "September" og "New York, New York" som han spilte på flere andre konserter hadde vært ålreit.

MEN to låter han spilte i Norge som han ikke spilte så mange andre plasser var "If I am a stranger" og "Don't fail me now", som er to av mine absolutte favoritter. Og jeg ville ikke byttet dem bort for de andre, tror jeg. Da han spilte "If I am a stranger" kom tårene for fullt. Jeg hadde gitt mye for å oppleve konserten igjen, eller oppleve en ny. Hadde jeg fått valget mellom å se Ryan èn gang til eller få oppleve The Beatles hadde jeg faktisk valgt Ryan, og DET sier litt.

Nei, jeg får nøye meg med minnene. Heldigvis var det noen som filmet deler av konserten:



Live er han bedre enn han er på cd og generelt på opptak. Og selv om jeg har kjempelyst til at han skal gi ut konsertopptak på dvd vil det aldri blir så bra som IRL. Blir nesten rørt til tårer mens jeg tenker på konserten. (Er litt emo i dag siden jeg er syk og ikke har noen til å ta vare på meg siden samboern er på jobbfest).

Uansett, det er ikke tvil i mitt hjerte: Jeg elsker Ryan Adams. Ikke på jeg elsker kjæresten min måten, mer i retning av jeg elsker barna mine måten kanskje? Nei, ikke vet jeg.