I Know What Love Isn't

Nå er det like før jeg får oppleve en av mine absolutte favorittartister live for første gang! DET er en god følelse det! I tillegg kommer han med sitt første album på fem år, "I Know What Love Isn't", gleder meg sykt til å høre på det. Det har kommet i posten (forhåndsbestilt selvfølgelig), men er bortreist for tiden og vil høre det på plate og ikke digitalt første gang.
Her er noen av mine favorittlåter:




Friday Night at the Drive-in Bingo.



I Am Leaving You Because I don't Love You. Trist sang, men åh så fin.




Having An Argument With Myself. Morsom og dansbar låt. "Alright Jens, can we just try to figure this out, can we just talk about this please? No, I don't want to you. Okay, you wanna keep fighting? Yeah, I wanna keep on fighting. Okay, one, two, three, here we go!"


Your Arms Around Me. Jens skriver litt spesielle kjærlighetssanger..



A Postcard To Nina. Elsker at sangene hans er små historier!

 
 Maple Leaves.

Tror forøvrig det er ledige billetter til konserten hans i Oslo, løp og kjøp!

Kroatia

Kroatia er et av de vakreste landene jeg har besøkt. Kanskje det vakreste. Det kjemper hardt mot Italia, hvor jeg var tre uker i fjor, men må si at Kroatia på sitt vakreste slår Italia.

I'm back!

Lang bloggpause i sommer, men nå kommer jeg sterkere tilbake! Siden sist har jeg hatt fire eksamener, jobbet, vært på ferie, vært på Øya, hengt med venner og drukket vin. Fin sommer med andre ord!

Som nevnt var jeg på Øya, men kun på lørdag. På festival drar man jo ofte på konserter med artister man ikke har hørt om eller ikke har forventninger til, og da er det så utrolig digg hvis akkurat DEN konserten viste seg å bli årets beste. Dette opplevde jeg i år på Øya. Charles Bradley. For en mann! Han er en godt voksen mann som jeg trodde hadde holdt på i 40 år, men så fikk jeg vite at debutalbumet hans kom ut i 2011! Fantastisk. Han var tydelig veldig takknemlig over å ha fått denne sjansen og du så at han nøt hvert sekund. Han kom til og med ned til publikum etter konserten og ga alle som var der en klem.

 At han ikke har slått igjennom tidligere er utrolig rart, se på dette:

Hvis du har muligheten til å oppleve ham live bør du virkelig benytte sjansen. Så mye "soul" i en mann klarer ikke å skinne igjennom på video, det må oppleves!

Hei Heis!

Nå som sommeren har kommet til Oslo er det ikke noe som frister mindre enn å sitte inne og lese til eksamen. Men jeg har egentlig ikke noe valg siden jeg har vært en dårlig student de siste månedene. Noe av det jeg får mest lyst til er å sitte i parken og drikke øl eller vin. DET hadde vært godt det! Jeg har aldri så lyst til å feste som i eksamenstiden, spesielt når det er så fint vær! Her er en liten liste over sanger jeg har gleder meg til å danse til når jeg er ferdig med eksamen:

Skippertak

Da er eksamenstiden i gang, jeg har første eksamen allerede på mandag. Aldri hatt eksamen så tidlig før, men er jo litt deilig å få god tid mellom (de fleste) eksamene mine. I dag har jeg til og med tatt en joggetur i ettermiddagssola. Herlig! Synes denne sangen passer fint i dag:

One Week

Hva har jeg gjort siden sist?

Kjøpt saccosekk til kjæresten

Spist en bedre middag på toppen av Oslo Plaza

Fått dinosaurkjeks fra Portugal <3 Nam!

I wish I had a Sylvia Plath

God mandag!

Sol ute

I dag er det én uke siden påskeaften. Da passer det med noen bilder fra påsken, ikke sant?

Sunnmøre

Påsken feires hos svigers på Sunnmøre.
Turen oppover ble mer behagelig enn forventet da vi fikk sitte på med venner, fremfor en lang busstur eller en oppstykkt togtur. Vi var så heldige med været og veiene at det nesten ikke er til å tro! Så og si ingen biler på veiene, bart nesten hele veien og sol størsteparten av turen. Vet det er klisjé å si det, men gud så vakker natur det er i Norge!

                                                             Solobolle..skeptisk..

Jubelen stod i taket da vi på sekundet rakk ferga over til Volda, til tross for mye motgang (glatt vei, traktor foran oss og tissepause).

Svele er obligatorisk når man er på Sunnmøre og påskens første svele kjøpte vi på ferga. Nam!

 

                                                              Ludvig var med på tur!

Når vi kjørte fra Oslo hadde vi et veddemål om hvor mange Statoil-stasjoner vi kom til å kjøre forbi. Gutta tapte fort med sju og 11 stasjoner, mens det ble uavgjort mellom jentene som tippet 15 (jeg) og 17. Det var tilsammen 16 hvis du lurte!

The Shins

Som regel må jeg høre et album flere ganger for å høre om jeg liker det, men noen ganger er det kjærlighet ved første lytt. Og det var det da jeg hørte The Shins nye album, Port of Morrow. Herlig herlig!





Skal definitivt inn i plate- eller cd-samlingen min så fort jeg har penger igjen.

God påske!

Ut på tur!

Nå har jeg pakket sekken og reist på påskeferie til Sunnmøre.
Har ingen bilder å vise fram enda, men tenkte å legge ut litt bilder fra den herlige turen vi hadde i bymarka på søndag.

På kvelden hadde vi venner på besøk, vi spiste taco og spilte QuizDan. Good times!

Hallelujah!

DET var en bra konsert det!
Colin synger som en engel, Rod rocker på keyboardet og når bassisten har spilt for blant annet The Kinks og The Animals må det bare bli bra. Gitaristen de hadde sist var byttet ut med en yngre (?) og mindre harry kar som var minst like bra! Trommeslageren ødela trommene mot slutten av settet. Hva kan man si? Legendarisk. Det synes anmelderen for DT også.

Jeg fikk ikke høre Maybe After He's Gone, men det går helt fint! Neste gang. Care of Cell 44 ble spilt denne gangen også noe jeg var særdeles fornøyd med. To låter vi ikke hørte sist gang som jeg hadde håpet på var Beechwood Park og I Want Her She Wants Me. Nei, det var rett og slett en super konsert og jeg er ekstremt fornøyd med å få oppleve et så legendarisk band TO ganger.

Etter konserten møtte vi hele gjengen, vi tok bilder og de signerte bildene fra sist vi møtte dem. De er så utrolig hyggelige! Denne kvelden kommer jeg til å leve lenge på!



Denne spilte de også <3

They're alive!

På fredag får jeg for andre gang oppleve et av mine favorittband, nemlig The Zombies! Det kribler i magen!

                      

Sist jeg var på konsert var i 2008 i Trondheim. Da møtte vi faktisk Colin Blunstone og Rod Argent dagen før konserten, vi (dvs. samboeren min) intervjuet dem for studentradion og jeg stod ved siden av og gliste. Når vi skulle på konserten senere på dagen gikk vi tilfeldigivs forbi Colin og han kjente oss igjen! Han kom og ga meg en klem! Det var helt fantastisk! For de som aldri har hørt på The Zombies høres det kanskje ikke så stort ut, men de er legender! Det var like stort for meg som om Paul McCartney hadde kjent meg igjen (i hvert fall nesten).

                   

Vi stod helt fremst under konserten, og etterpå minglet de med fansen. Vi snakket på nytt med Colin og da sa han "I saw you in front of the stage, but I couldn't say hello because I was trying to remember the lyrics". Oh lord. For en dag! Håper vi får hilst på dem på fredag også, det hadde vært knall.

                                                 Dagen før konserten, rimelig starstruck!

                    

                                                                     

                        

                                                 Samboer, Rod Argent og meg