Forfulgt av en låt

En av sangene som plaget meg mest i sommer var Shakiras VM-låt ”Waka waka”. Jeg hørte den faktisk første gang etter VM, og av en eller annen grunn fortsatte de å spille den ut sommeren. Djises. Utrolig irriterende sang som gir meg utrolig lite. Etter sommeren hadde den ikke like høy rotasjon på fm-båndet, men man slipper ikke unna så lett. Den har blitt spilt over alt i hele høst. Spesielt på klesbutikker. Det er tydelig at de bak kassa på Bik bok og Gina synes låta er knall. Men det slutter ikke her. Jeg føler at jeg alltid sitter ved siden av noen på bussen som hører på den (ærlig talt, hvem legger den inn på ipoden??) og alle som går forbi meg på gata har den som ringetone. Jeg har o flere guilty pleasures låter som jeg digger å høre på, men jeg plager ikke folk på gata med dem. Skulle vært bøter for sånt.

Det mest sjokkerende opplevde jeg etter Dungenkonserten på Blæst på fredag. Det var god stemning og jeg stod i jakkekø da plutselig en technoversjon av låta ljomer over høytalerne. Jeg ble helt satt ut, går det an å ødelegge stemningen mer?? Det er som å spille Backstreet boys rett etter en Dylankonsert, det går bare ikke! Størstedelen av de som var på Blæst var der for å se/høre Dungen, og jeg føler jeg mer sikkerhet kan si at en ekstremt liten prosentandel av disse folkene også liker Shakira. Flere jeg stod i jakkekø med var også særdeles misfornøyde med låtvalget. De kunne ventet med å sette den på til alle Dungenfansen hadde fått jakkene sine slik at man kunne rømme stedet. Nei, jeg hadde ikke booka den dj’en igjen med det første.

Selv ikke når jeg er på skolen og leser til eksamen slipper jeg unna låta. Satt på ett grupperom og leste for to dager siden da jeg plutselig hørte Waka waka på høyt volum i naborommet. Herregud altså. Jeg ropte høyt ”Hysj!”. Da det ikke fungerte fulgte jeg opp med ”Slå av den jævla sangen!”. Den gang ei, jeg fikk faktisk gleden
av å høre den to ganger.

Det er mulig mitt hat til denne låta er overdrevet, og hadde jeg ikke blitt torturert med den i hele sommer kan det være jeg ikke hadde brydd meg så mye. Men når du føler at du blir forfulgt av en låt må det være lov å reagere. Neste gang jeg møter noen som hører på Shakira på mp3-spilleren eller har den som ringetone skal jeg røske spilleren/mobilen ut av hånden på personen og kaste den i elva!

Legger ved en sang jeg derimot liker veldig godt:

Robyn Robyn Robyn

Body Talk pt 3 er i hus og jeg har hørt hele plata rundt ti ganger. Det skal ikke så mye til siden det kun er fem låter på den. Litt kjipt, men siden alle låtene er knallgode går det veldig bra.

Jeg husker da jeg fikk høre at Robyn skulle komme ut med tre album på ett år. Jeg ble dritglad og veldig forventningsfull. At hun har innfridd forventningene så til de grader er jo bare helt magisk. Ikke bare har jeg fått tre nye favorittalbum (eller egentlig kan jeg vel kalle det ett superalbum), men jeg har fått flere nye favorittlåter. Øverst troner "Dancing on my own", det er en sang jeg aldri kommer til å bli lei av. Festen er aldri komplett før jeg har danset til den et par ganger <3

Body Talk pt 3 har også en låt som kommer til å få høy rotasjon på anlegget, "Call your girlfriend". Jeg kan praktisk talt høre med selv synge høyt og falskt til den langt ut i de sene nattetimer.

Det er ikke noen tvil om at Body Talk-trilogien havner på min topp ti albumliste i år.
I <3 Robyn

Eksamensstemning

I eksamenstiden er det små gleder som gjør dagene utholdelige.
En god frokost, en kopp kakao, en episode av favorittserien og sist men ikke minst, god musikk.
Det eneste positive med å ta bussen i alt fra 20 minutter til nærmere en time hver vei er at jeg får tid til å sitte i ro og høre på god musikk.

For tiden er det blant annet disse sangene som følger med til og fra skolen:













Håper bare ikke jeg kommer til å tenke på eksamen hver gang jeg hører låtene i ettertid..

The End.

Når man er syk

er det godt å ha en kjæreste som kommer hjem med burger og cola.

Høst.

Cold Mailman

Skal kjøpe albumet så fort jeg får sjansen!

Of Montreal!

Nå er det ikke lenge igjen til den O store konserten på Rockefeller.



Can't wait!

Dungen, eller ikke Dungen??

Etter å ha ligget syk under dyna i nesten en uke (alene vel å merke) kom den første gode nyheten på leeenge. Ikke hvilken som helst nyhet heller. En stor en.
Dungen kommer til Trondheim! Oh joy!

Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte.
Jeg brydde meg ikke om at jeg har stirret i veggen i en evighet, jeg dreit i at jeg er så gåen at jeg ble andpusten etter en tur på butikken, som ligger rett over gata og jeg ga meg en god f... i at jeg presterte og ødelegge pizzaen jeg prøvde å lage, med en 123 pizzabunn..



Jeg kjøpte billetter med en gang, og ble utrolig glad da jeg så at konserten er 10. desember. Dagen etter min siste eksamen. Snakker om perfekt eksamensfeiring!
Men da jeg fikk tilsendt billettene på mail så jeg til min store forskrekkelse at datoen er 3. ikke 10. Og jeg har eksamen 4.!!!!
Jeg begynte å gråte igjen, men denne gangen av fortvilelse. Jeg gikk på nettet for å sjekke om de kanskje hadde forandre eksamensdatoen.. men det hadde de selvsagt ikke. Jeg har sjekket tre ganger om jeg så feil konsertdato igjen, det gjorde jeg heller ikke.

Nå har det gått flere timer, og jeg er fremdeles forbanna. Men så tenkte jeg at jeg skulle ta i bruk ordspråket "se etter løsningen, ikke problemet" (du vet, det utsangnet irriterende folk sier til deg når du er forbanna over ting som går galt). Uansett, alternativene er:
1. Drit i eksamen, gå på konserten.
2. Drit i konserten, gå på eksamen.
3. Gå på konserte, så eksamen.

Alternativ 3 er jo det beste alternativet, men da er jeg også nødt til å begynne å lese tidlig på eksamenen. Jeg er ikke av dem som er ferdiglest kvelden før eksamen, nå nei du. Det er egentlig kvelden før eksamen jeg leser mest og lærer mest. Så jeg er nødt til å forberede meg veldig.
Derfor har jeg et mål i høst. Vær flink til å lese på akkurat den eksamenen, ikke fordi det står på karakteren, men fordi det står på Dungen, eller ikke Dungen. Og da er det verdt det å sitte noen timer ekstra på de svettelesesalene på dragvoll i høst.

Derfor skal jeg ikke bruke mer tid på tenke ut torturmetoder til å bruke på den amøben som bestemte at eksamenen i ant1101 skal være på en lørdag (guds festdag om jeg ikke husker feil) og heller tenke framover. Så i morgen den dag, skal jeg begynne å lese til eksamen, og for hver side jeg har leser er jeg nærmere å høre de svenske heltene mine. Er jeg heldig kan jeg gråte til "Du e för fin för mig", danse til "Panda" og synge med på "Ta det lungt". (Ja, Ta det lungt er favorittalbumet mitt hvis du lurte) dagen før eksamen, og så gå smilende, lykkelig og litt redusert på eksamen og gjørde rent bord (det er det det heter ja?)

Top 25

Av og til sjekker jeg "25 mest spilte"-listen på ipoden min, og ofte blir jeg overrasket over sangene som ligger der. Jeg tenker ikke alltid over hvor ofte jeg spiller visse låter.
Denne gangen ble jeg ikke overrasket.
De siste månedene har Robyn hatt høy rotasjon og hun innehar intet mindre enn 11 plasser på listen, inkludert første og andreplass. I tillegg ligger det flere spor av sommerens festivaler på listen.
De resterende 9 låtene er som følger:

Tror aldri jeg blir lei av denne låta <3 width="480" height="385">

Kjempefin låt, gleder meg til konserten 17. september

The Beatles får meg alltid i godt humør

Onomatopoeia er kjempekul, fant den ikke alene, men "Determination"

er også knall :)

Ikke den mest kjente (eller beste) Zombies-låten, men blir i kjempegodt

humør når jeg hører på den <3

Trenger vel ingen forklaring..

Fjorårets favorittlåt holder enda koken. Dette er en av de beste

"sett-opp-volumet-og-dans-som-en-galing-på-stuegulvet"-sangene jeg vet om.

Ingen overraskelse at Ryan har lurt seg inn på listen

Mine sommerhits

Min musikksommer er inspirert av P3, siden jeg hørte på radio tre uker i strekk på hytta, og Øya. Mye dårlig musikk har det vært i sommer, men også endel knallbra:)

Heldigvis spilte Big Boi denne på Øya, herlig herlig låt

Robyn, Robyn, Robyn, hva skulle jeg gjort uten deg i sommer? Da jeg malte hytta i sommer var det du som reddet meg mellom mye annet skrot. Humøret holdt i timesvis etter å ha hørt "Dancing On My Own". I love you <3

Digger denne låta, og som med Robyn var denne et definitivt høydepunkt på P3 i sommer.

Gammel låt som jeg hørte for første gang på Øya. Nå hører jeg på den hele tiden og den kommer definitivt til å minne meg om denne sommeren. Fin fin fin:)

Til min store skuffelse sang hun ikke "Hang With Me" verken på Øya eller Pstereo. ELSKER den!

Hun har kommet med en upbeat versjon av den som kommer på neste plata og jeg synes ikke noe særlig om den (har vel ikke gitt den en sjanse heller..). Det jeg liker med sangen er nettopp det at den er rolig og sårbar. Og at man hører stemmen hennes ordentlig her, hun synger som en gudinne <3



Me Like

What to say, kul låt

Har sansen for den (hihi)

Feel good låt

Dessverre er det ikke bare disse sangene som kommer til å minne meg om sommeren 2010.

Flere låter har torturert ørekanalene mine i sommer.

California Gurls - Katy Perry

Commander - Kelly Rowland

I Need a Dollar - Vet ikke hvem

Waka Waka - Shakira (som jeg kan hele teksten på pga særdeles høy rotasjon, og dette var ETTER vm)

Og sist men ikke minst, Airplanes - BOB, Eminem og Hayley somethin' somethin'. Vet ikke hvorfor denne låta har trigget noe inni meg, men jeg blir rett og slett sur når jeg hører den. Teksten er så latterlig dårlig, refrenget har ingenting med versene å gjøre, og hvor teit er det ikke å late som om fly er stjerneskudd??? ARG.

I jam your father, Luke

Så utrolig kul!

Tom "Zoidberg" Cruise

Hihi

Good Times

Øya, gløya, gøy på øya!

Hoho!

Har hatt en fantastisk uke i Oslo, myye takket være Øyafestivalen.

Men også på grunn av det herlige været og de flotte menneskene jeg har hengt med:)

Har vært på mange sykt bra konserter og noen litt kjedelige.

Har danset, svettet, ledd og grått. Og stått i kø. BLÆH.

Så, en liten oversikt over min Øyaopplevelse:

Det beste med festivalen: God musikk, fint vær og gode burgere

De kjipeste: Køøøøøøøøøøøøø.

Største skuffelse: Big Boi, ikke fordi det var en kjedelig konsert, men fordi den var ALTFOR kort. Og fordi han nesten ikke spilte noen av de nye låtene sine. Han spilte Outkast og Snoop Dogg-låter, og tre av sine nye (to av dem var kortet han ned). Hvor ble det av Tangerine?? og Be Still?? I tillegg avsluttet han med en, for meg, ukjent låt. Hvorfor ikke avslutte med en god gammel Outkast-låt? Nei, hadde forventet mer og gikk ikke fra konserten med en tilfreds følelse.

Lars Vaular var heller ikke helt i slaget. Lite imponert over at han bare dro opp masse kompiser på scena som gikk rundt og lekte kule. Hva var greia med han 16-åringen som gikk rundt i bar overkropp og trodde han var dritdeilig? Uff Uff, nei kjære Lars, du må gjøre mer for å få meg i din fanskare.

Største overraskelse: The Flaming Lips! For en konsert! Ikke fordi jeg trodde det skulle være dårlig, men fordi jeg ikke visste hva jeg hadde i vente. Hadde ikke hørt på dem før, lyttet litt på en cd før Øya, men ikke nok til å få et skikkelig inntrykk. Hallelujah! Det var fest fra start til slutt. Sirkus på scenen og herlig musikk <3>

Beste konsert: Til tross for hard konkurranse fra The Flaming Lips er det ikke tvil om at Robyn leverte den beste konserten for min (og sannsynligvis mange andre sin) del. Har ladet opp til konserten i et halvt år, kunne det nye albumet inn og ut og inn igjen. Til tross for at jeg stod så langt bak at jeg ikke så scenen (på grunn av en 25 minutter lang dokø før konserten!) var det så god stemning og en så bra konsert at jeg storkoste meg hvert sekund. Gleder meg vilt til å få se henne igjen på Pstereo. Da skal jeg stå fremst, og forhåpentligvis synger hun "Hang with me" som hun ikke spilte på Øya:/ Elsker den dama og gleder med til hun kommer med to nye album i høst!

Legger ved en video siden jeg ikke fikk tatt noen bilder av henne:

I tillegg var jeg på en legendarisk konsert med LCD Soundsystem <3

Andre som bør nevner er: Kråkesølv, Motorpsycho, Iggy & The Stooges, Field Music, Tony Allen, Ingeborg Selnes, Major Lazer +++ (har sikkert glemt mange akkurat nå, ble så gira da jeg tenkte tilbake på Robyn at jeg glemte meg litt bort).

Du e för fin för mig

Som tidligere nevnt henger jeg meg ofte opp i teksten på sangene jeg liker. Det er sjelden jeg virkelig digger en sang hvis ikke teksten er bra. Hva som er bra er selvsagt relativt, men her er noen eksempler på hva jeg synes er bra tekster:

1. Dungen - Du E För Fin För Mig




"Du e för fin för mig, men jäg vill ha dig ändä" (beklager på forhånd for eventuelle skrivefeil).
Nydelig sang, nydelig tekst. Say no more <3

2. Bright Eyes - First Day Of My Life



"This is the first day of my life, I'm glad I didn't die before I met you"
Hadde ikke hørt denne Bright Eyes låta før, men hørte tilfeldigvis denne tekstlinjen på tv og googlet den. Herlig herlig sang:)

3. Jens Lekman - Sky Phenomenon




"I'd rather be your friend, than to never see you again" og "I'ts like someone spillled the beer, all over the atmosphere". Herlige tekstlinjer <3

4. The Moldy Peaches - Anyone Else But You


"We sure are cute for two ugly people" Ufattelig søt låt <3

Skulle egentlig legge ved en Ryan Adams-låt, men det gikk ikke. Så jeg lager heller en egen Ryan-liste en dag:)

Sad songs say so much

Jeg hører veldig ofte på trist musikk. Ikke nødvendigvis fordi jeg er trist. Ofte er det fordi det minner meg om at jeg ikke har sånn, eller fordi jeg på en merkelig liker å tenke tilbake på tider da jeg følte det slik. Jeg er veldig opptatt av teksten, derfor trenger ikke melodien være så ”tåredryppende” som REM’s ”Everybody Hurts”. På barne- og ungdomskolen kunne jeg gråte mine modige tårer til alt fra TLC via Rednex ”Wish you were here”, til min emoperiode med Him til REM. Nesten flaut å innrømme, men alle har vel en litt pinlig vei gjennom VG-lista i sin ungdom før de fant sin greie. Men selv på denne tiden fokuserte jeg mye på teksten. Morten Abels ”Don’t forget me” fikk kjørt seg i platespilleren (eventuelt i winamp), og hver gang tekslinjen ”It was good to know you, but we’ll never meet again” kom, sang og hulket jeg med. Ikke akkurat det dypeste, men jeg kjente meg igjen og det var viktig. Jeg synes det er helt greit at tekstene er rett frem og uten metaforer, om det er litt for hjerte-smerte så går det også greit så lenge det treffer meg og jeg kjenner igjen akkurat DEN følelsen.

Akkurat for tiden er dette mine favoritt-deppe-sanger:

Robyn – Be Mine

Herlig sang, hører på den flere ganger i uka. Spesielt linjen ”for the first time there is no mercy in your eyes” treffer meg hver gang.

Robyn – With every heartbeat

Robyn har virkelig opplevd sin del av kjærlighetssorg, eller så er hun sable god til å lyve. ”and it hurts with every heartbeat” og ”good enough to waste some time” er blant favorittlinjene mine.

Jens Lekman – I’m Leaving you Because I Don’t love you

Jeg elsker tekstene til Jens Lekman! Så utrolig mye morsomt, trist, rart og vanlig om hverandre.

I denne triste sangen har linjen ”I’m so sorry I couldn’t love you enough” stukket seg ut. Det er så fælt og samtidig så fint å tenke på at man unnskylder seg for at man ikke er glad nok i en person. <3

The Zombies – Maybe After He’s Gone

Denne låta var den eneste jeg husket etter første gjennomlytting av Odessey and Oracle pga tekstlinjen: ”Maybe after he’s gone, she’ll come back and love me again”. På grunn av dette spilte jeg hele plata på nytt og nå er Zombies favorittbandet mitt <3

Ryan – Dear John

Så mange å velge mellom, kongen av depresjon (helt fram til han giftet seg med Mandy Moore that is).

Velger ut en av de første låtene jeg hørte av ham: Dear John. Hele regrenget er så nydelig at jeg får frysninger. ” Cause you're always mine to keep when you're gone
Two silvers rings, one's on my finger and the other one's gone

Blondie – In The Flesh

Denne sangen tar meg tilbake til de første årene på ungdomskolen, pleide å sette den på repeat og synge med. Følte meg truffet av linjen:” Darlin' darlin' darlin',Now you're out of town, Those girls that you run with, They bring my head down”

Etta James – All I Could Do Was Cry

For en fantastisk låt. Trist fra start til slutt. Her er det bare å velge og vrake i fine/triste tekstlinjer

”I heard them promise "Till death do us part"

Each word was a pain in my heart

All I could do was cry (cry, cry, cry)

I was losing the man that I loved

And all I could do was cry (cry, cry, cry)”

“For them life has just begun

But mine is at an end”

Lavender Diamond – You Broke My Heart

Enkelt og greit. “ You broke my heart”. Trist og fint.

The Rolling Stones – You Can’t Always Get What You Want

Denne sangen trenger vel ingen introduksjon. Her trekker jeg heller ikke ut en bestemt settning, hele sangen er rett og slett nydelig. Barnekoret i begynnelsen setter stemninga fra første stund <3

Madonna

Jeg var STOR Madonnafan på ungdomskolen. Jeg virkelig elsket henne. Hun har støttet meg igjennom tykt og tynt.. Selv om jeg ikke hører så mye på henne i dag blir jeg glad og varm innvendig når jeg innimellom setter dem på. Tekstlinjer som:”I’ll remember the love that you gave me, now that I’m standing on my own”(I’ll Remember)

”I’ve always been in love with you, I guess you've always known it's true, You took my love for granted, why oh why, The show is over, say good-bye”(Take A Bow)

“A man can tell a thousand lies, I learned my lesson well”(Live To Tell)

“You’re frozen, when your heart’s not open”(Frozen)

satte spor i mitt sarte ungdomssinn (æsj, det ble litt for klissete..). Uansett, en annen Madonna-låt som jeg også spilte i hjel var: