Home alone

Noen ganger er det beste i verden å sette på Madonna (80 og tidlig 90'talls Madonna) og å danse rundt på rommet mens man synger høyt og falskt.Når man er alene hjemme vel og merke. Og hvis man liker/har likt Madonna. Det funker med alle favoritt/tidligere favoritt artister. Når jeg hører Madonna tenker jeg tilbake på mange hyggelige (og mindre hyggelige) stunder på ungdomskolen og videregående.

Hvis jeg skal synge karaoke i nærmeste framtid tar jeg en Madonnalåt. Kanskje borderline, eller like a virgin.

*Borderline, feels like I'm going to loose my mind
you just keep on pushing my love over the borderline*

Oh, I miss you so much

nå skjønner jeg endelig hva TLC mente.. Har aldri kjent et slikt savn før.
Lever i fornektelse. Da jeg satt på tv'en i dag skjønte jeg ikke hvor viasat 4 hadde blitt av, så jeg måtte spørre samboeren min. Han så spørrende på meg før han sa "vi har jo ikke den lenger..".

Tunge ord å høre. Hva i all verden skal jeg se på da? Valgalternativene mine til frokosten var Hotel Cæsar, Høy på pæra eller I gode og onde dager.. Som å velge mellom pest, kolera og cola light. Blæh. Tv'en er liksom ikke verdt noe lenger. Ikke kan vi pause sendinger, ikke kan vi spole over reklamer, ikke kan vi ta opp programmer og vi har ikke Viasat 4. Livet føles liksom litt tomt.. Noe mangler. Hvor er homer, peter og dr zoidberg??

Det er nesten verdt å ha en fucka dekoder, bare for å få sett gutta mine når den fungerer. Men dessverre må man stå på krava. RIP Viasat 4. Ses igjen når vi får Get.